Husmusa

Antall, rom og form

Målet med denne oppgaven er at jeg skal planlegge en aktivitet som kan gi barna erfaringer med antall, rom og form. Fokuset skal være å se på hvordan digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye muligheter innenfor fagområdet antall, rom og form.

Aktivitetsplan

Didaktiske forutsetninger
Tid: Mandager 10.30-11.30
Antall: 4 barn
Aldersgruppe: 4-5 år
Hvor: Verdensrommet på barneskolen vi sogner til
Utstyr: Blue bot og blue bot kart

Innhold
Tema: Antall, rom og form med blue-bot.

Arbeidsmåter
Jeg starter aktiviteten med å samle barna rundt bordet på verdensrommet og vise frem funksjonene til blue-boten. Jeg forklarer at det er viktig å ikke kjøre blue-boten rundt, men løfte den opp, slik at ikke motoren blir ødelagt.
Deretter skal barna få legge inn koder på blue-boten slik at den blir programmert til å kjøre frem til et av de andre barna rundt bordet. Når alle har prøvd dette, går de sammen to og to, får hvert sitt kart og en blue-bot, og skal «alene» få programmere blue-boten. Det ene barnet skal programmere og det andre barnet skal gi instruksjoner om hvor blue-boten skal fra og til. Barna skal bytte på.

Mål
Barna skal få:
-utforske, leke og lære med digitale verktøy.
-utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy
-støtte og berikelse til deres initiativ, undring, nysgjerrighet og kreativitet.
-leke med språk og symboler og stimuleres til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.
-gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.
-utforske og oppdage matematikk i dagligliv
–stimulert undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing.
(Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 45 og 52)

Pedagogens rolle

Carlsen, Wathne og Blomgren skriver om tre ulike tilnærmingsstiler den voksne kan innta under jobbing med digitale verktøy med barna. Assistent, mediator eller lærer-tilnærmingen.
Med assistentilnærming assisterer den voksne barna med små men nødvendige ting, slik som å starte blue-boten, gi instruksjoner og besvare eventuelle spørsmål. Den voksne organiserer aktiviteten slik at det kun er to barn som interagerer med blue-boten om gangen.
Mediatortilnærmingen er det en mer aktiv involvering. Den voksne hjelper med å lese tekst i appene og støtter barna med tolkning om det som skjer på skjermen. Barna hjelpes til å fokusere og bli oppmerksomme på de relevante tingene.
Lærertilnærming innebærer at appen det jobbes med, brukes som et digitalt verktøy for å gi barna læringsmuligheter i matematikk. Den voksne synliggjør de matematiske begrepene og ideene gjennom spørsmål og kommentarer til arbeidet. (Carlsen, Wathne, & Blomgren, 2018, s. 46)

Dette betyr ikke at den voksne skal ha alle tre tilnærmingene samtidig, men de kan brukes i ulike situasjoner på ulike tidspunkter i aktiviteten. Jeg hadde assistenttilnærmingen i starten av aktiviteten min og lærertilnærming når barna skulle bruke blue-boten på egenhånd.

Voksne være aktive i barns digitale lek, være til stede og tilrettelegge. Det matematiske innholdet må gjøres tydelig og konkret, og samtidig må man ha innblikk i det digitale verktøyet og et klart mål med aktiviteten. Den voksne skal fremme kommunikasjon refleksjon og samtaler. Barna skal ha medvirkning i aktiviteten og den voksne må kunne ta barneperspektivet.

Barnas erfaringer

Digitale verktøy kan gi barn erfaringer med å løse problemer og bygge kunnskap, inspirere til logisk og strategisk tenkning. Barn utvikler et rikere språk og øker sin matematiske forståelse. Gjennom programmering jobber barna med et problem, tenker ut mulige løsninger, prøver den og justerer hvis det ble feil. De erfarer at kompliserte handlinger består av logiske enkeltdeler og lærer at det er de som styrer roboten og bestemmer over den.
Barna bruker språket og øker realfagkunnskapene sine når de diskuterer seg frem til løsninger for å flytte roboten. Romforståelsen med bluebot på kartet skjer når jobber med retning og plassering. Hvem setter barna som referanse, rommet, seg selv eller blue-boten? Barna jobber med begreper som plasseringsord, foran bak fremside av boten, kunne telle og følge en rekkefølge. Når barna arbeider med blue-bot trener de tallforståelse og det å gå fra konkret til abstrakt tenkning. Når barna analyserer, justerer og planlegger videre, kan de oppdage nye sammenhenger, utvikle ferdigheter om problemløsning som igjen kan fremme logisk tenkning. Selv om barn ikke helt forstår hva programmering er, lærer de å konstruere og bestemme over robotens bevegelser. Det er starten på å forstå at de kan skape og produsere digitalt innhold. Programmering kan være morsomt og spennende for barn og personalet, gi barna tid til å fordype seg, undre seg, samarbeide, diskutere og finne løsninger på problemer de støter på.  (Bølgan, 2018, ss. 124-125)

Rollen til det digitale verktøyet

I denne aktiviteten har blue-boten en viktig rolle, men aktiviteten kan fint gjøres analogt også. Vi kunne tegnet opp ett rutenett på gulvet, laget ark med piler og brukt hverandre som roboter. Barna kunne lagt ark med piler i den rekkefølgen de ønsker at «robot-barnet» skal gå og deretter må «robot-barnet» følge instruksjonene.

Referanser

Bøhler, E., & Rognes, A. (2019). Matematikk på og med nettbrett i barnehagen. I H. Jæger, M. Sandvik, & A.-H. L. Waterhouse, Digitale barnehagepraksiser. Teknologi, medier og muligheter (s. 256). Oslo: Cappelen Damm AS.

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen, nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget.

Carlsen, M., Wathne, U., & Blomgren, G. (2018). Matematikk for barnehagelærere. Cappelen Damm Akademisk.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen . Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/