Husmusa

I denne oppgaven skal jeg planlegge og gjennomføre en programmeringsaktivitet sammen med barna i barnehagen. Når man jobber med programmering forholder man seg til teknologien bak digitale verktøy. Jeg har valgt at aktiviteten skal være analog fordi jeg synes det er en fin tilnærming til koding for barna på min avdeling.
Vi skal først tre perler på tråd etter en bestemt oppskrift på rekkefølgen av farger. Deretter skal vi kode en dans sammen.

Didaktiske forutsetninger	Innhold	Arbeidsmåter	Mål
Tid: Tirsdager og torsdager, uke 48-51 fra kl 0930-1100   Antall: 7 barn og 2 voksne   Aldergruppe: 4 åringer   Hvor: Jungelrommet på avdelingen   Utstyr: Perler Tråd Fargemønster på ark Ark Farger Teip Høytaler	Tema: Koding i barnehagen   Tre perler etter mønster   Koding av dans	Først starter vi med en samling om hva koding er. I første aktivitet skal barna få tre perler på tråd mens de følger et bestemt mønster. Jeg har på forhånd laget en farge-mønster-mal som de skal følge Den andre aktivitet er at barna skal få lage en dans selv hvor de lager koder til dansen. Vi bruker ark og tegner inn de kodene vi vil ha med. For eksempel kan klapping kan være to hender med pil mellom. Hopp kan bli to føtter med piler under. Når vi er ferdige med kodene, henger vi arkene opp på veggen og danser etter den koden vi har laget.	Barna skal: -få støtte og berikelse til deres initiativ, undring, nysgjerrighet og kreativitet. -med den digitale praksisen få leke, være kreativ og lære -få leke med språk, symboler og tekst og stimuleres til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. -inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger.  -bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk -forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. -utforske og oppdage matematikk i dagligliv ved at barnehagen synliggjør sammenhenger og legger til rette for det, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. -få anledning til selv å formulere spørsmål gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft. -oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet (Utdanningsdirektoratet, 2017)

Evaluering av hvordan oppgavene gikk.

Jeg startet med å ha en samling hvor jeg sammen med barna reflekterte over hvordan en robot virker. At robotens hjerne er en datamaskin. Men hvordan kan en datamaskin virke? Vi fant ut sammen at det er menneskene som lager datamaskinene og uten menneskenes påvirkning, så kan ikke datamaskinen gjøre noen ting. Men det blir litt det samme som om du skulle prøvd å snakke med en kineser uten at du kan snakke kinesisk, det går ikke. Så for å kommunisere med en datamaskin så må vi snakke dataspråket og det heter koding. Uten at mennesker koder datamaskinen så er den faktisk ganske dum. Disse kodene vi lager kalles algoritmer og algoritmene er oppskrifter som beskriver detaljert hvordan datamaskinen skal tenke og gjøre det vi ber den om. Kodene er laget av sekvenser og sekvensene er laget av flere kommandoer satt sammen. Kommandoer er enkle instruksjoner.

Så presenterte jeg at barna skulle få prøve å være roboter som skal tre perler på en tråd dette synes barna var veldig gøy. Først fikk de en enkel kommando:
rosa perle, rosa perle, blå perle, rosa perle, grønn perle.
Deretter lager vi en sekvens ved at kommandoen skal gjentas 4 ganger:
[rosa perle, rosa perle, blå perle, rosa perle, grønn perle]4
Barna var utsøkte intelligente roboter og lagde korrekte perletråder.

Kode-dansen var litt vanskeligere. Jeg hadde på forhånd laget blokker med symboler for klapp med hendene og tramp med foten. Vi gjennomførte først kommandoen:
Klapp, Klapp, tramp
Deretter fikk de sekvensen
[klapp, klapp, tramp]8

Så spurte jeg om noen kjente igjen denne rytmen i kode-dansen vår. To barn kunne nynne «we will rock you» av Queen. Så fikk barna komme med forslag selv på bevegelser i dansen og vi lagde flere symboler. Det ble hopp, snurr, rompevrikk, skritt til høyre og skritt til venstre. Barna synes denne aktiviteten var morsom, men det var vanskeligere å være robot i kodedansen enn i perle aktiviteten.

I hvilken grad skaper denne aktiviteten algoritmisk tenkning hos barna?

Algoritmisk tenkning er en problemløsningsmetode, det betyr å tilnærme seg problemet på en systematisk måte. Problemet må brytes ned i mindre deler for deretter å organiseres og analyseres på en logisk måte og så lage fremgangsmåter for å for å komme frem til ønsket løsning. (Utdanningsdirektoratet, 2022)
Det vil si at vi har en forståelse for hvordan en datamaskin arbeider og løser problemer og at vi kan overføre den tankemåten til egen problemløsning. Når vi tenker algoritmisk så kan vi greie å se hvilke deler som inngår, vi ser på mønster, rekkefølge og gir instruksjoner. For å bevisstgjøre barna på hva de holder på med er det viktig å bruke riktige begreper.

I perleoppgave jobber vi med den algoritmiske tenkningen gjennom å se etter mønster og følge en gitt rekkefølge. Mens i kode-dansen lager vi koden for hvordan dansen skal være. Gjennom disse to aktivitetene jobber vi med begrepene kommando, sekvens og kode, kommandoen er instruksjonene om hvordan vi trer perlene på tråden og hvilken rekkefølge det skal være. Og når kommandoen skal gjentas flere ganger så har vi fått en sekvens. Til sammen blir alle disse sekvensene en kode som vi har programmet oss selv til å gjøre.

Gjennom å programmere og kode selv, får barna en gryende forståelse for hvordan datamaskiner virker og de erfarer at de kan være med å skape og endre teknologi. (Nakken, 2022)

Hvordan kan barna lære om teknologien bak digitale verktøy.

Gjennom refleksjoner, samtaler, aktiviteter og utforsking kan barn lære om teknologien bak de digitale verktøyene. Hva er det som må programmeres i hverdagen vår? Trafikklys, biler, telefoner, datamaskiner, klokker, smarttelefoner, robotstøvsuger, lamper, såpedispensere, dørene på kjøpesenteret og så videre.

Noen aktiviteter som vi kan gjøre i barnehagen for at barna skal lære seg om programmering som er teknologien bak være digitale verktøy er:

Analog programmering som tre perler etter mønster, lage en dans med koder, lage en sekvens for å bevege seg i et rutemønster, lage en algoritme for påkledning, ordensbarn – programmere dekke bord, skattekart. Legge bilder i rekkefølge, smøre brødskive, etterligne ansiktsuttrykk for de minste barna, feilsøking – legg påkledningsbilder i feil rekkefølge deretter skal barna prøve å kle på seg etter denne koden, sorterings arbeide, kjenne igjen mønster – hva kommer etter dette mønsteret?
Blokkprogrammering – Høyre venstre, fremover bakover, Barna programmerer hverandre og leker at de er roboter.

Apper på datamaskin eller nettbrett som scratch, run Marco, lightbot

Digitale verktøy som beebot, bluebot, code-a-pillar, botley, dash, Milo, Osmo

Hvorfor er det viktig med programmering/koding i barnehagen?

Koding i barnehagen gir dagens barn en begynnende forståelse av programmering. Vi gir de en grunnleggende forståelse for hvordan programmering virker, logikken med problemformulering og eksakte instruksjoner. Vi må gjøre det lekent og morsomt og tilnærmer oss koding og programmering på barnas premisser.

«Å jobbe med programmering kan være en flott inngang til å erfare hvordan digitale verktøy er konstruert og fungerer. Når barna programmerer må de bruke grunnleggende ferdigheter i realfag; de må forklare og argumentere, utforske ulike fremgangsmåter, være utholdende i problemløsing, tenke kreativt, forbedre feil og skape noe nytt. Disse ulike ferdighetene vil barna ha glede av i utallige sammenhenger» (Nakken, 2022)

Fremtidens viktige kompetanser, 21 Century skills.

Dagens barn vokser opp i teknologirike omgivelser. Vi må gi de de kunnskapene de trenger i fremtiden. Barna trenger kunnskaper som gir de et tankemønster som hjelper de å bli kreative, utøve kritisk tenkning og bli gode problemløsere. 80% av fremtidens jobber vil kreve 21 Century skills, det vil si kompetansen det vil være behov for i fremtiden.

Barn må få trene på fremtidens kompetanser som er definert som kreativitet, kritisk tenkning, danning, medborgerskap, kommunikasjon, samarbeid og digital kompetanse. Det handler om å legge til rette slik at barna får utforske, skape, eksperimentere, erfare og reflektere sammen med andre barn i leken. Dette utfordrer tradisjonelle måter å leke og lære på. (Dardanou, Mossin, & Simensen, 2021, s. 53)

Bhg har et ansvar for å forberede barna på fremtiden deres. Vi vet ikke hvordan utviklingen i samfunnet vil bli, men vi vet at den teknologiske utviklingen ikke vil stoppe. Vi må gi barna redskaper for å kunne bli demokratiske samfunnsmedborgere, være med på å ta beslutninger og kunne påvirke samfunnet innen digitale problemstillinger. Dagens barn må utvikle ferdighetene til å kunne ta beslutninger basert på kunnskap ikke følelser.

Mulige veier videre….

Jeg så for meg at det ville bli vanskelig å jobbe med programmering i barnehagen. Jeg har forestilt meg at det er vanskeligere enn det er. Etter å ha satt meg inn i pensum og lest artikler gleder jeg meg til å fortsette med programmering med barna, jeg har og forstått viktigheten av at de utvikler den begynnende forståelsen for programmering, at de trener den algoritmiske tankegangen sin og at vi som jobber i barnehagen har et stort ansvar for å arbeide med å heve barns digitale kompetanse og dømmekraft. Gjennom gode samtaler og inspirerende aktiviteter vil jeg i fremtiden veksle mellom analoge og digitale programmerings aktiviteter. Jeg synes det er viktig med progresjon og at vi tenker at det skal være alderstilpasset det vi gjør. For de minste er det adekvat med for eksempel en aktivitet hvor det er gjenkjennelse og herming av følelser fra bilder. Mens de eldste barna kan kode hverandre i et rutenett.

«Som en konsekvens av den teknologiske utviklingen i samfunnet skal barnehagen være med å bidra til at barn skal få et godt utgangspunkt for å møte fremtiden med optimisme og trygghet». (Bølgan, 2018, s. 26)

Referanser

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen, nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S., & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Knudsen, T. (2022, 12 03). NDLA Nasjonal digital lærlingsarena. Hentet fra Algoritmer: https://ndla.no/nb/subject:1:8bfd0a97-d456-448d-8b5f-3bc49e445b37/topic:1:c45afb4c-1d0b-4747-94fe-775368720df6/topic:1:37bf077c-a0ff-48ad-9902-019ef341be4d/resource:0fce6cd6-0db5-47d5-b6ef-65021dbf2497

Nakken, H. T. (2022, 11 28). Programmering i barnehagen. Hentet fra realfagsloyper.no: https://realfagsloyper.no/sites/default/files/2019-04/Programmering.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2022, 12 03). Udir.no. Hentet fra Algoritmisk tenkning: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/algoritmisk-tenkning/