Husmusa

I denne oppgaven var målet mitt å skape glede og læring for barn og barnegruppen gjennom spill.
Jeg har utviklet min digitale kompetanse ved å integrere digitale verktøy i mitt arbeid med barn og jeg har drøftet pedagogisk og didaktisk med mine kollegaer, bruken av spill gjennom min digitale praksis i barnehagen.  

Aktivitetsplan

Didaktiske forutsetninger	Innhold	Arbeidsmåter	Mål
Tid: Onsdag Antall: 6 barn og meg Aldergruppe: 4 åringer Hvor: Avdelingen Utstyr: PC Printer Saks Lamineringsmaskin Powerpoint	Tema: Produsere og spille Lotto spill	I denne aktiviteten skal vi lage et lotto-spill og spille det etterpå. Barna skal få scanne og printe ut bildene fra pc’en og klippe ut de kvadratiske bildene. Deretter skal de laminere bildene og klippe de ut igjen. Vi skal bruke programmet Powerpoint på pc og lage en collage som vil være brettene til lotto-spillet. Disse skal også printes ut og lamineres. Deretter er vi klare for å spille vårt egen-produserte lotto-spill.	Barna skal: -bli kjent med digital praksis og digitale verktøy. -ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. -få en gryende forståelse av digital dømmekraft -bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk (Utdanningsdirektoratet, 2017)

Hvordan har vi arbeidet med utviklingen av spillet og rundt arbeidet med gjennomføringen av spill økta?

Jeg har brukt boken «Arkimedes i Prompeland» mye på avdelingen i høst, og ønsker å jobbe mer med denne boken. Jeg tenkte at det var en fin anledning til å bli bedre kjent med karakterene og historien i boken, gjennom å lage et lotto-spill med bilder fra boken.

Vi startet med å scanne bildene fra boken på scanneren vi har i barnehagen.

Deretter redigerte jeg bildene i bildeprogrammet og lagde lotto-brett i power point på pc. Hadde dette vært en aktivitet uten tidsfrist, hadde jeg involvert barna mer i redigeringen, men pga av tidspress gjorde jeg det mens de barna som hadde lyst fikk se på.

Barna fikk være med å printe ut når bildene var ferdig redigert, følge med på printeren som «spyttet ut ark» og ta med de varme arkene inn på avdelingen for å klippe ut.

Ferdig utklippede bilder ble lagt inn i lamineringsark og laminert. Og deretter klippet ut nok en gang.

Og så var vi klare til å spille spillet. Barna på avdelingen er veldig glade i lotto-spill fra før, så det var populært med et spill som var akkurat fra den boken vi liker, nemlig «Arkimedes i prompeland».

Refleksjon

I min barnehage er det mange ansatte som ser på digitale spill som negativt og de skiller ikke på konsum apper eller produksjons apper. Apper for konsum kjennetegnes med at det er apper som gjør barna til passive brukere, dette er apper som er ferdig utviklet og legger opp til at det er en rett eller gal løsning. Med produksjons apper er barna produsenter og aktive og i møte med disse spillene kan barna selv lage musikk, bøker, filmer, tegninger eller lignende.

Selv kjenner jeg at jeg har vært skeptisk til at barna skal bli stillesittende med f.eks. en iPad mens de er i barnehagen. Men gjennom min deltagelse i studiet «digital kompetanse i barnehagen» ved Høgskolen i Østfold, har jeg endret syn på dette. Digitale spill er en del av barnas kultur i dag og det er vi voksne som må avgjøre når, hvordan og hvorfor det skal brukes i barnehagen. Barns kultur formes blant annet av hva de ser hjemme på TV, musikken de hører på, filmer de ser, spillene de spiller og bøker de leser. Det har betydning for barn at de får gi uttrykk for de inntrykkene de får. Hvis barna kjenner til og har de samme referansene kan det gi felles forståelse og mål for leken og gi barna viktig følelse av gruppetilhørighet. Det er viktig at vi som jobber i barnehagen ser ansvaret vi har for å utjevne de sosiale forskjeller. Skal det være rom for kreativitet, lek, glede, vennskap, samspill og utfoldelse, må vi sette også oss inn i og være oppdatert på hva som er barnas kultur. Vi må bruke tid på å finne ut hva det er barna ser på, spiller og hva som interesserer de. (Darre, 2013, s. 47) «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi», og da må teknologi og digital praksis anerkjennes av voksne i barnehagen, i stor grad fordi det er en stor del av dagens barns barndom (Barnehageloven, 2005, s. § 1)

Jeg ser at barna ikke blir sittende passive når vi bruker iPad med mikroskopet på tur i skogen, tvert imot, de løper rundt, finner noe nytt og se på det under mikroskopet, løper for å finne en venn som også må beundre det som er oppdaget. Eller når vi lager animasjoner sammen, det er langt fra passivt, her må det samarbeides på høyt nivå, avklares hvem som gjør hva, tegnes, lage figurer i plastelina, settes opp, rigge til iPad, trykke på knapper, flytte på figurer. Eller når vi lager lotto-spill, Vi printer ut bilder, løper til printer, kopierer, klipper, limer, laminerer, klipper og til slutt spiller vårt eget spill. De digitale verktøyene er ikke istedenfor lek, læring, utforsking og skapende aktiviteter, det er i tillegg og en berikelse i de rette sammenhengene. Vi som jobber i barnehagen, må ha et kritisk blikk og ha en bevisst tilnærming til hvilke apper vi ønsker å tilby barna. Hjemme kan det være et ukritisk syn på hvilke apper barna får tilgang til. Det er ofte reklame i spill som er gratis og reklamen er ikke nødvendigvis myntet mot den aldersgruppen som sitter og spiller. Når en 4 åring sitter og spiller Candy crush, så kan det godt dukke opp reklame for et spill med troll og riddere, og det er ikke sjeldent at et troll slaktes så blodet spruter over skjermen.
Pedagogiske apper er ikke nødvendigvis produsert av pedagoger og er heller ikke så pedagogiske. I navnet pedagogiske apper ligger det en lovnad om at barnet skal lære noe ved å bruke appen og det er ikke alltid tilfellet. Vi må teste ut appene før vi presenterer de for barna og vurdere selv om de er pedagogiske i forhold til hva vi ønsker å oppnå med appen. Før vi tar i bruk en app er det lurt å stille seg spørsmålene:
«Hva er målet med denne appen?»
«Hvilke behov skal denne appen dekke?»
«Hva er fordelen med denne appen?»
«Er det noen andre apper som dekker de samme behovene?»
«Må vi opprette en konto for å bruke denne appen?»
«Er det reklame i denne appen?»
«Er det en engangskostnad eller en lisens?»

Når barna får være produsenter i møte med de digitale verktøyene kan det bidra til at de blir mediekompetente mennesker med evnen til å kritisk vurdere mediene de møter. (Undheim, 2015, s. 123). Barna skal lære å selv vurderer hvilke apper og programmer som er best gjennom varierte erfaringer. For mange barn er iPad eller pc en sosial aktivitet, og når de bruker disse innbyr det til samhandling, diskusjoner og læring til og fra hverandre. Barna blir hverandres støttende stillas, et barn lærer bort noe det kan til et annet barn gjennom å vise og veilede. Og ikke sjelden gjør barnet en bedre jobb enn de voksne når det kommer til det digitale, fordi de kjenner apper eller programmer bedre enn oss. Barn i dagens samfunn kan være «den kompetente andre» for eldre generasjoner. «Den kompetente andre» er en person som er mer kunnskapsrik enn den som søker å bli mer kompetent. (Dardanou, Mossin, & Simensen, 2021, s. 21) For eksempel så var det min datter på 11 år som lærte meg å bruke bookcreator og hun var et utmerket støttende stillas for sin mor.  

Referanser

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Dardanou, M., Mossin, M. S., & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Darre, C. F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy, Digital praksis i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget AS.

Undheim, M. (2015). Del gleder – digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehoug.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen . Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/