Husmusa

Målet i denne oppgaven var å skape magi sammen med ungene gjennom filmproduksjon, lage en enkel video eller en animasjonsfilm og invitere resten av avdelingen på kino og popcorn. Jeg har planlagt og produsert en film sammen med fire 4-åringer på avdelingen min. Sammen har vi laget manus, dreiebok, animasjonsbord, figurer og kulisser til filmen, som tilslutt resulterte i det ferdige produktet «filmen om lille larven aldri mett».
Aktiviteten har blitt gjennomført med barn og barna har vært produsenter.
Jeg har videreutviklet min praksis ved å integrere digitale verktøy i mitt arbeid med barn.

Aktivitetsplan

Didaktiske forutsetninger	Innhold	Arbeidsmåter	Mål
Tid: En økt hver dag i uke 46 og 47 fra kl 0930-1100 Antall: 4 barn og meg Aldergruppe: 4 åringer Hvor: Jungelrommet på avdelingen Utstyr: Ipad Ark Maleutstyr Farger Lim Ipad-holder	Tema: I denne aktiviteten skal vi lage film.	I denne aktiviteten skal vi lage en digital film. Vi starter med å bestemme oss for hva filmen skal handle om. Barna i denne gruppen har nettopp fylt 4 år, de har aldri jobbet med denne formen for digitalt verktøy før. Derfor setter jeg noen rammer, barna kan velge å lage film om et eventyr eller en bok de er interessert i og kjenner godt. Deretter skal vi lage: -Manus -Dreiebok -Kulisser -Figurer/objekter -Fordele oppgaver, hvem gjør hva og når Vi bruker Ipad når vi lager film, programmet stop motion og iMovie Når filmen er ferdig, inviterer vi resten av avdelingen på filmfremvisning med popcorn.	Barna skal: -bli kjent med digital praksis og digitale verktøy.  -ta i bruk fantasi kreativ tenkning og skaperglede. -utforske, leke, lære og selv skape noe gjennom digitale uttrykksformer. -få en gryende forståelse av digital dømmekraft – oppleve demokratisk deltagelse ved å bidra og medvirkning (Utdanningsdirektoratet, 2017)

Dreiebok

Manus

Det var en gang en liten larve som het aldri mett.
Han bodde i skogen og var veldig sulten
På mandag spiste han et eple og fortsatt var han sulten
På tirsdag spiste han to pærer og fortsatt var han sulten
På onsdag spiste han tre plommer og fortsatt var han sulten
På torsdag spiste han fire jordbær og fortsatt var han sulten
På fredag spiste han fem appelsiner og fortsatt var han sulten
På lørdag spiste han en iskrem en sjokoladekake, , en agurk, en ostebit, en spekepølse, en kjærlighet, en fruktkake, en knakkpølse, en vannmelon og en muffins.
Men den kvelden hadde han vondt i magen.
Da han våknet dagen etter var det søndag og larven spiste et grønt blad, nå følte han seg bedre.
Nå var han ikke sulten lengre, han var mett i magen og var blitt stor og tykk. Larven bygget seg en kokong av tråd. Etter to uker delte kokongen seg i to og ut av den kom en vakker sommerfugl

Filmen lille larven aldri mett

Refleksjon

Multimodale fortellinger har forskjellige modaliteter. Det dreier seg om en narrativ (historien), visuell (figurer og kulisser) og auditiv (lyden) modalitet. Disse tre modalitetene danner en helhet, de settes sammen og danner en fortelling (Letnes, 2016, s. 57)

Hvordan jobbet vi med historien?

Fordi min barnegruppe er aldersren med kun 4 åringer, valgte jeg å sette noen rammer for filmproduksjonen vår: tidsbruk, omfang og tema. Barna kunne velge å lage film fra en bok eller et eventyr de kjente godt. Jeg hjalp de ved å gi de noen alternativer, fordi de ikke kom på noen ideer når jeg spurte de. Jeg erfarte at filmproduksjon med barn på 4 år Krever en god del støtte fra en voksen

Pga alder valgte jeg kun 4 barn i gruppen. Alle barna på avdelingen ville lage film, og det skal de få lov til etter hvert. Jeg startet med å vise de en kort animasjonsfilm laget av en annen barnehage slik at de skulle få en liten forståelse for hva de skulle lage før vi startet. Jeg hadde funnet frem filmen på forhånd, slik at vi ikke skulle få noen ubehagelige opplevelser. Det er ikke alltid f.eks. larven aldri mett er en liten søt grønn larve som spiser epler og pærer.

Vi lagde en dreiebok sammen, dette er en god metode for å strukturere historien slik at den blir logisk. En start, en hoveddel og en avslutning. Barna skulle fortelle meg om hva som skjer med den lille larven og jeg tegnet skisser og noterte ned. Det ble fem ark som vi festet på veggen på grupperommet vårt. Etter hvert som vi kom på flere ting som skulle med i historien, noterte eller tegnet jeg det inn i den eksiterende dreieboken. Når vi lagde selve animasjonen, gikk vi også tilbake til dreieboken for å se hva neste steg var i historien. Og det samme når vi la på lyd.

Hvordan jobbet vi med kulissene og figurene?

Når vi skulle produsere kulisser og figurer, fikk barna tykke A2 ark og kulepenner. De fordelte figurene som skulle tegnes seg imellom. Når figurene var ferdig tegnet, fargela vi dem. Det var et barn i gruppen som ikke mestret å tegne figurer, hun tegnet kun kruseduller. Da samarbeidet vi to om å tegne et eple, pærer, plommer, jordbær, appelsiner og et grønt blad. Hun tegnet kruseduller i riktige farger og jeg tegnet etterpå med kulepennen. Deretter klippet vi figurene ut. Når vi lagde bakgrunns kulissene fikk barna tykke A2 ark og maling, og fikk male skogen som lille larven aldri mett bodde i.

Hvordan arbeidet vi med filmen?

Animasjon vil si å gi en illusjon om at stillestående objekter beveger seg. (Undheim, 2015, s. 91)
Det er spennende for barna og få innblikk i hvordan en animasjonsfilm skapes og få være med på å skape magi selv.

Lille larven aldri mett filmen vår er en todimensjonal film. Det er en flat animasjon som ble laget med tegninger, malerier og utklipte figurer. Det var viktig at Ipad ble liggende i ro når vi tok bildene, derfor snekret vi en animasjonskasse. Den ble kjempefin og kan brukes til neste film produksjon. Vi tok en hylle fra Ikea, boret en stor sirkel på ca. 5 cm i diameter og spikret fast en ramme på toppen. Denne prosessen var barna med på. Vi hang en lysslynge i «taket» i kassen. Inspirert av Eivind Rognes animajsonskasse på youtube (Rogne, 2022) Jeg erfarte i denne aktiviteten at lysslyngen min ikke ga nok lys i animasjonskassen. Dette oppdaget jeg underveis i filmproduksjonen, kroppene til barna lagde skygge over figurene når vi filmet. Dette kan jeg kanskje unngå ved å installere en kraftigere og jevnere lyskilde inne i kassen.

Et barn flyttet figurer et annet barn tok bildene. De andre så på og vi byttet ofte roller. De lærte teknikkene fort og skjønte når det var bytte-tid og ordnet dette fint seg imellom.

Programmet som jeg valgte å bruke for å lage filmen var Stop Motion og iMovie på Ipad.

Barna skal være aktive medskapere i filmproduksjon, 4 åringene var litt små og klarer nok ikke å produsere helt på egenhånd, men ved å være medskapere i dag kan de være selvstendige produsenter når de blir litt eldre. (Dardanou, Mossin, & Simensen, 2021, s. 111)

Hvordan jobbet vi med lydfilene?

Å sette sammen filmen gjorde jeg delvis sammen med barna, de mistet interessen etter en stund og gikk for å leke mens jeg gjorde den ferdig. Men de var veldig interesserte da vi skulle legge på lyden og koste seg med det. De slet med å huske noen av replikkene så manuset vårt ble endret underveis. De var veldig begeistret for de morsomme lydeffektene på iMovie, og de spilte de av og lekte seg med lydene lenge etter at vi hadde lagt lydene ferdig på filmen vår.

I hvilken grad kan filmproduksjon skape lærling hos barna?

Gjennom deltagelse i filmproduksjonen opplevde barna mestring, glede i fellesskapet vi fikk i filmgruppa. De fikk strekke seg mot et felles mål, utvikle selvtillit gjennom å få til, kreativitet ved å skape noe sammen, barna lærte seg å ta ansvar, medvirke, bygge relasjoner, samarbeide om samme mål, vente på tur, hjelpe hverandre, forklare andre, lære bort, lære fra andre. Gjennom planlegging, lage kulisser og figurer, manus og fortellinger fikk barna utviklet språk, begreper og kommunikasjonsevne. Når jeg som voksen kommuniserer gjennom forklaringer og veileder barna underveis i prosessen utvikler barna de tekniske ferdighetene sine og støttes i samarbeidet. Barna fikk bruke de digitale verktøy til kreativitet, fantasi, lek og kommunikasjon. Når vi hadde filmfremvisning for de andre på avdelingen og for foreldrene fikk barna i filmgruppe på nytt kjenne på mestringsfølelsen gjennom annerkjennelse og positive tilbakemeldinger fra de andre.

Før jeg publiserte filmen, delte jeg filmen med foreldrene til barna i filmgruppen og ba om tillatelse til å laste opp filmen på bloggen min. Deretter spurte jeg barna i filmgruppen om det var greit for dem.

Dette var en fengende aktivitet for gruppen. Barna har vært med fra start til ferdig produkt, de har vært med på hele prosessen og de opplever derfor at det er deres film.

Ikke alle var like motivert i alle delene av prosessen og hadde det vært flere enn fire barn i gruppen kan det tenkes de hadde blitt utålmodige pga venting. Men jeg ser at ifølge Undheims forslag til progresjonsplan innenfor digital kompetanse i barnehagen er det anbefalt at man først starter med filmproduksjon i 5-6 års alderen. Da er det mulig at barna får enda mer ut av filmproduksjonen og er litt mer selvstendige. (Undheim, 2015, s. 15)

Gjennom mitt arbeid med denne oppgaven ser jeg at 4 åringene absolutt hadde glede av filmproduksjon og de skapte helt klart magi på avdelingen vår da de viste frem filmen sin til de andre.

Referanser

Dardanou, M., Mossin, M. S., & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Letnes, M.-A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Oslo: Universitetsforlaget AS.

Rogne, E. (2022, 11 13). Youtube. Hentet fra Animasjonskasse: https://youtu.be/ZZi7_dPUj6c

Undheim, M. (2015). Del gleder – digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehoug.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan-for-barnehagen/arbeidsmater/digital-praksis/