Digitalt medborgerskap

Photo by Andrea Piacquadio on Pexels.com

I dette innlegget skal jeg se nærmere på digitalt medborgerskap. Jeg skal forsøke å forklare hva digitalt medborgerskap er og hvorfor det er viktig i barnehagen. Jeg vil vise hvordan jeg kan praktisere digitalt medborgerskap i barnehagen.

Hva er digitalt medborgerskap?

Digitalt medborgerskap handler om å ha muligheten til å kunne delta i det digitaliserte samfunnet som et medlem av felleskapet gjennom egnet og ansvarlig bruk av teknologi og ha innflytelse på de demokratiske prosessene i de digitale kanalene. (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, Vik, & Vik, 2020) Digitalt medborgerskap krever at man har tilgang til de digitale verktøyene, og man må ha ferdighetene til å bruke disse og delta i de ulike digitale plattformene. Barn i dag er digitalt innfødte; de har aldri opplevd en ikke-digital hverdag. (Eriksen, 2018)

Hvorfor er digitale medborgerskap viktig i barnehagen?

Barnehagene er pålagt gjennom lover å jobbe med digitalt medborgerskap og demokrati. Formålsparagrafen i barnehageloven sier «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene». «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering». (Barnehageloven, 2005, s. §1)

Barna skal gjennom å være en del av fellesskapet i barnehagen få utvikle sin forståelse for demokrati, respekt for forskjellighet og positive holdninger til fellesskap og samfunn. Barnehagen skal fremme demokrati og være inkluderende slik at alle barn kan ytre seg, bli hørt og delta i fellesskapet. De skal få medvirke og bidra til barnehagens innhold og føle at de har innflytelse på sin hverdag. (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 8 og 27)

«Barnehagene skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11) Digitalt medborgerskap krever tilgang til digitale verktøy og medier, midlertidig er det ikke alle barn som har den tilgangen og disse barna går glipp av muligheten til å lære, utforske og kommunisere digitalt. Barnehagene har dermed et ansvar for å utjevne disse forskjellene og gi barna like muligheter til å kunne bli digitale medborgere i vårt samfunn. (Bølgan, 2018, s. 44)

Praksisfortelling

Photo by cottonbro on Pexels.com

Det sitter fem 4 åringer rundt bordet og tegner sammen med Jessica som er fagarbeider på avdelingen. Trude har brukt lang tid på tegningen sin.
Trude: Kan vi sende tegningen til mamma Jessica?
Jessica: Ja, det kan vi vel. Hvordan tenkte du å sende den?
Trude: Jeg vil du skal sende den med telefonen din, slik at mamma får den nå med en gang. Skikkelig fort.
Jessica: Hvordan kan jeg sende den med telefonen min?
Trude: Du bare tar bilde av tegningen min vel. Også sender du melding til mamma med tegningen min. Jeg har gjort det mange ganger med mamma sin telefon, vi sender til mormor som bor så langt unna, ofte. Det går fint.
Flere av barna kommer til Jessica og vil sende sin tegning fort til pappaer, mammaer og besteforeldre.

Hvordan praktiserer vi digitalt medborgerskap i barnehagen?

I praksisfortellingen får Trude opplevelsen av at hun har innflytelse på fellesskapet ved at hun blir hørt av Jessica. Hennes ønske om å sende tegningen fort blir oppfylt og hun har fått medvirket til den digitale praksisen i barnehagen. På den ene siden kunne Jessica kanskje oppmuntret Trude og de andre barna til å tenke over om det var andre metoder som kunne brukes for å sende avgårde tegningen. Kunne det vært at de sammen hadde kommet frem til en annen løsning gjennom dialog, tegningen kunne vært sendt med postmannen, epost, gjennom den digitale plattformen som barnehagen bruker eller de kunne scannet tegningen. På den andre siden kunne Jessica satt fokus på den kritiske tenkningen til barna og stilt spørsmål som vekket nysgjerrigheten og undringen hos barna. Er det lurt at de sender bildet med telefonen til Jessica? Ønsker barna at tegningene deres skal ligge i biblioteket på hennes telefon? Hva skjer hvis noen andre får tak i tegningen? Skulle de brukt Ipad i barnehagen i stedefor? Med disse spørsmålene har dermed Jessica utfordret barna på flere av verdiene som karakteriserer et digitalt medborgerskap, demokrati, kritisk tenkning, dialog og etikk.

Hva har jeg lært gjennom å skrive om digitalt medborgerskap?

Temaet digitalt medborgerskap er spennende og stort. Den digitale verden er i stadig endring og dermed vil det hele tiden være nye medier, verktøy og plattformer å forholde seg til. Du må beherske digital kompetanse for å føle deg som en medborger i dagens samfunn preget av digitale løsninger innenfor utdannelse, arbeidsliv, offentlige instanser, informasjon og underholdning. Så håper jeg at de digitale praksisene i barnehagen får større tyngde slik at vi kan gjøre en forskjell og være med å skape digitale medborgere som er rustet for å bruke sin innflytelse i de digitale demokratiske prosessene og kan delta i det digitale samfunnet på en trygg og positiv måte.

Referanser

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Bergsjæ, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., Vik, & Vik, L. V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barrnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen, nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget.

Eriksen, K. G. (2018, Oktober 25). Digitalt medborgerskap i fremtidens skole. Hentet fra Utdanningsforskning.no: https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/digitalt-medborgerskap-i-fremtidens-skole/

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Utdanningsdirektoratet.

Legg igjen en kommentar