Jeg har lest artikkelen «Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling» (Stabell, 2019) på Forskning.no. Denne artikkelen handler om at høy skjermbruk kan hemme barns utvikling i forståelsen av egne og andres følelser. Institutt for psykologi ved NTNU har en pågående studie kalt «tidlig trygg i Trondheim». Siden 2007 har omtrent 1000 barn deltatt i studiet annethvert år, og nå foreligger analysen av perioden da disse barna var 4, 6 og 8 år. Studiet har blant annet undersøkt sammenhenger mellom skjermbruk og barns mentale helse. Det er avdekket en sammenheng mellom barns skjermtid og utviklingen av emosjonsforståelse. I denne analysen er skjermtid knyttet til TV og gaming.  

I dette innlegget vil jeg komme med hvilke refleksjoner jeg hadde etter å ha lest denne artikkelen.

Digitale skjermer, som jeg kaller digitale verktøy, er en naturlig del av den verden dagens barn vokser opp i. I dag utsettes barn for flere typer skjerm enn i 2007. Teknologien utvikles raskt og det har vært stor utvikling siden 2007 da forskerne innhentet disse dataene. Nå er det ikke lenger kun TV og gaming som møter barna. Nettbrett, smarttelefoner, smartTV’er og spillkonsoller er tilgjengelig i de fleste norske hjem. Mediene spiller en sentral rolle og påvirker mennesker og samfunn i stor grad.

«Skjerm bør ikke være barnevakt»

Det er en mulighet at de digitale verktøyene, som befinner seg i stort sett alle hjem i dag, brukes som barnevakt for barna. Foreldre kommer slitne hjem fra jobb, det skal lages mat, ryddes, vaskes eller andre huslige sysler som må gjennomføres. Fristelsen til å pasifisere en liten urolig kropp (eller tre små kropper) er stor. Far får laget mat i fred, mor kan sortere sokker i ro og mak og det er rolig i huset. Men jeg tror de fleste foreldre har et ambivalent forhold til skjermtiden til barna, det er fint med digital kompetanse, men på den andre siden føler de på det at blir barna passive.

«Viktigheten av at foreldre snakker med barna om hva de opplever foran skjermene sine»

Barn bør ikke etterlates alene foran en skjerm, men sitte sammen med en voksen og snakke om hva de ser på skjermen. Den voksne bør sette seg ned og spille eller sette av 30 minutter foran TV-en sammen med barnet. Da vil voksne kunne få et innblikk i hva barnet ser og opplever når det spiller eller ser på TV. Voksne må involvere seg og være interessert i hva som opptar barn.

«Tid foran skjerm er tid tapt for sosial interaksjon»

Dette argumentet er fortsatt høyst gjeldende i dag. For å utvikle emosjonsforståelsen må barn samhandle med de nærmeste omsorgspersonene. Lav emosjonsforståelse kan føre til lavere sosial kompetanse og at barn kan ha vansker med å tilpasse seg grupper og skape vennskap. (Stabell, 2019)
På den ene siden har du barnas skjermbruk som kan føre til vansker med å forstå følelser fordi de ikke samhandler med en person som reagerer og responderer på deres følelsesuttrykk. Men på den andre siden har du problematisering av foreldre som forsvinner bak en skjerm mens barna er veldig små og er i den viktige tilknytningsfasen. Dermed går barna glipp av sosial interaksjon allerede i spedbarnsperioden.

Barn blir ofte passive konsumenter i møte med skjerm hjemme. I barnehagen har vi et ansvar for å vise barna andre bruksområder for de digitale verktøyene. Barnehagen kan legge til rette for at barna kan bruke digitale verktøy i utforskning og lek, lære med om verktøyet og skape noe selv. Barna blir da i motsetning til konsumenter, produsenter. (Bølgan, 2018, s. 27) Vi må se hva barna interesserer seg for å ta utgangspunkt i dette på barnas egne premisser. De digitale verktøyene brukes på en skapende, kreativ, utforskende og lekende måte. For eksempel brukes nettbrettene til å lage en film. Frank og Ole er veldig interessert i dinosaurer. De går ut og tar bilder av dinosaur figurene i skogen og setter bilden samme til en film når de kommer tilbake og til slutt legger de på lyd.

Barnehagen kan bidra til å utjevne forskjellene mellom de barna som kommer fra hjem med gode sosiokulturelle forhold og barn fra mindre bemidlede hjem. Måten digitale verktøy brukes i varierer fra familie til familie. (Bølgan, 2018, s. 43) Barnehagen kan kompensere og vise barn hvilken andre mulige bruksområder de digitale verktøyene har, og bidra til at barn som starter i skolen har tilnærmet like forutsetninger i sitt møte med de digitale verktøyene.

Referanser

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen, nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget.

Stabell, H. (2019, November 4). Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling. Hentet fra forskning.no: https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963